Og brukes i forskjellige sammenhenger som til maskintegning, byggtegning og prosesstegning.
DAK brukes i dag innen all form for konstruksjon, arkitektur og kartlegging.
Forskjellen på 2D og 3D
Man kan bruke DAK i både 2D og 3D tegning. Tegning i 2D så har man kun flaten å forholde seg til, bredde og høyde å konsentre seg om. Dette blir brukt innen for plantegning, karttegning osv.
Men tegning i 3D har vi også dybden å tenke på. Som blir brukt til modelering av produkter. F.eks. arkitekttegning av hus.
I tillegg til DAK vil en også støte på begrepet DAP (Data-Assistert Produksjon) på engelsk CAM (Computer Aided Manufacturing). Betegnelse på programmérbare spesialsystemer retter mot produksjonsutstyr. Dette omfatter i praksis bruk av datamaskin til prosess - og operasjons-planlegging og ved bruk av helautomatiske verktøymaskiner, maskineringssenter og roboter.
I Norge ble DAK/DAP tatt i bruk for første gang i 1972. Og gjennom tidene så er det Autodesks program AutoCad som er det mest utbredte, med over 45 millioner solgte lisenser verden over.
Forskjellige barnsjer DAK brukes i.
Mekanisk industri
Er det feltet hvor DAK er mest utbredt. Mekanisk industri kan relateres til luftfart, bil, skip og offshore som de største produsentene. fly- og bilindustrien har hatt stor påvirkning for utviklingen av selve DAK-teknologien. Innenfor disse bransjene stilles det strenge krav til programvarer når det gjelder å takle store tegninger og 3D-modeller.
Bygg og Arkitektur
Egne DAK-programmer for bygg og hus tegning. Både for tegning i 2D og 3D.
Møbel- og trevare
Det er idag vanlig å benytte DAK innen møbel- og trevareindustrien. Benyttes ofte samme type programmer som i mekansisk konstruksjon.
Plastindustri
Er relatert til mekanisk konstruksjon og benytter da mekanisk DAK-programvare.
Elektro- og elektronikkBenyttes ofte spesielle DAK-program til konstruksjon av bl.a. kretskort koblingskjema o.l.
Prosess
Omfatter mange fagområder og benytter ulike DAK-program, som e tilpasset de ulike behovene.
Fordeler og Ulemper
Fordeler: Det er mange bruksområder og stor nøyaktighet. Det er øking av kvalitetssikring og muligheten til effektiv redigering av tegningsinformasjon. Fleksibilitet, gir hjelp til produktutvikling og visualisering ( særlig ved bruk av 3D-konstruksjon). Frihet i designprosessen, tid- og kostnadsbesparende, transport(enkelt å sende/motta tegningsdata) og modulbasert konstruksjon ( konstruktøren kan etter ferdig konstruksjon fokusere på spesielle elementer eller moduler på tegningspanelet).
Ulemper: Omstillingstid ved overgang til (nytt) DAK-system. Sårbart ved feil på program,maskinvare og nettverk.
BIM
BIM (Bygningsinformasjonsmodell) er en måte å digitalisere informasjon på. Hjelper til med å koordinere og gi oversikt og sikre samhandling. Har fleksibilitet på tvers av fagområdene og forenkler arbeidsprosessen mellom aktørene. Formålet er å avklare begreper, definsjoner og sammenheng mellom objekter i et byggeprosjekt. Som.f.eks. egenskaper til dører og vinduer. Farge på bygget o.l.
